Dette påvirker strømprisene

Har du lurt på hvorfor strømprisene varierer fra time til time? Her vil vi prøve å gi en enkel forklaring på hvordan strømmarkedet fungerer og hva som påvirker prisen du må betale for strøm.

Strømmarkedet

Strøm skiller seg fra andre varer fordi det er en ferskvare som vanskelig lar seg lagre. Det må til enhver tid produseres like mye strøm som det skal forbrukes.

I strømmarkedet (også kalt kraftmarkedet) er det kjøperne og selgerne som hele tiden sørger for å at det blir balanse mellom produksjon og forbruk.

Strømmarkedet består av flere ulike aktører. Kraftprodusentene som produsere strømmen, strømbørsen Nord Pool - der kjøp og salg av strøm foregår, strømleverandører som handler inn på strøm på vegne av sine kunder, netteiere som bygger og vedlikeholder strømnettet som frakter strømmen, og til slutt strømkundene som både er privatpersoner og bedrifter.

Les mer om noen av de viktigste aktørene i strømmarkedet

Kraftprodusentene

Kraftprodusentene eier vannmagasiner, vind- eller solparker og står for selve produksjonen av energien som blir til strøm. I Norge er det stortsett kommuner og stat som eier kraftprodusentene. Derfor går også mesteparten av overskuddet fra kraftproduksjoen tilbake til kommunene og fellesskapet.

Strømbørsen Nord Pool

På strømbørsen Nord Pool skjer handelen med strøm. Hver dag må kraftprodusentene melde inn hvor mye strøm de vil produsere til hvilken pris i kommende døgn. Strømleverandørene melder inn hvor mye de forventer at kundene vil bruke. Basert på innkomne kjøps- og salgsbud beregnes prisene for hver time neste døgn.

Strømleverandørene

Strømleverandørene beregner forventet forbruk for sine kunder, og handler daglig inn strøm på Nord Pool. Handelen foregår forskuddsvis, mens kunden faktureres etterskuddsvis.

Man kan selv velge hvilken strømleverandør man ønsker å benytte.

Netteiere

Netteiere har ansvaret for strømlinjene som frakter strømmen fra kraftprodusentene og hjem til alle strømkundene.

Det finnes over 130 netteiere i Norge, og hvilken netteier man har er styrt av hvor man bor.

Siden det ikke hadde vært særlig praktisk om man skulle hatt mange strømlinjer på kryss og tvers av hverandre, er det gitt "områdekonsesjon" til netteiere. Det vil si at bare én netteier kan bygge strømlinjer der du bor. Du kan derfor ikke velge hvilken netteier du vil ha.

Siden nettselskapene er monopolister er de strengt regulert, og NVE (Noregs vassdrags- og energidirektorat) fører tilsyn med hvor mye nettselskapene har lov til å tjene.

Strømkunder

Både privatpersoner og bedrifter er sluttbrukere i strømmarkedet.

I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker en gjennomsnittlig norsk husholdning 15.000 kWh strøm i året. Det er likevel stor variasjon i forbruket fra fra bolig til bolig avhengig av størrelsen på boligen, hvor mange som bor der, og hvor godt den er isolert.

Strømforbruket varierer også fra måned til måned, og siden omlag 60 % av strømforbruket i norske boliger går til oppvarming, brukes det mer strøm om vinteren enn om sommeren.

Forbruket vårt av strøm varierer også mye fra time til time gjennom dagen. Ettermiddagstimene, når folk flest kommer hjem fra jobb, er den tiden på døgnet der det brukes mest strøm.

Hvordan settes strømprisen?

Strømprisen styres i all hovedsak av tilbud og etterspørsel. Når det er mye kraft tilgjengelig og liten etterspørsel så går strømprisen ned, men dersom det er lite kraft og stor etterspørsel så vil prisene stige.

"Day-ahead" marked

Strømhandelen foregår på strømbørsen Nord Pool. Hver dag før klokka 12 melder kraftprodusentene hvor mye strøm de planlegger å produsere til hvilken pris i kommende døgn. Strømleverandørene melder inn hvor mye de forventer at kundene vil bruke.

Priskryss - der tilbud møter etterspørsel

Det må flere kraftprodusenter til for å produsere nok strøm til å dekke samfunnets behov. Prinsippet når man handler er at man alltid starter med dem som tilbyr rimeligst kraftpris og så beveger man seg oppover listen til man har nok kraft til å dekke forventet forbruk. Prisen settes der produksjonen krysser forventet forbruk, og det er dette som kalles et priskryss. Når prisen er satt er det den som gjelder for alle kraftprodusentene og strømkundene. Det er altså den dyreste produksjonen som må til for å få et priskryss som setter prisen for alle kraftleverandørene i denne timen.

Se hva som påvirker strømprisen her

Været

Nedbør

I Norge kommer det meste av strømmen fra vannkraft (over 80 %). Derfor har nedbørsmengden mye å si for strømprisen. Hvis det regner mye eller er store mengder snø som smelter, er det mye tilsig av vann til vannmagasinene. Dermed kan kraftproduksjonen enkelt økes.

Temperaturer

Temperaturen påvirker forbruket vårt, og når det er kaldt ute bruker vi mer strøm til oppvarming. Temperaturen har i tillegg påvirkning på snøsmelting og andre værforhold.

Vind

Vind har blitt en stadig viktigere kilde til energi, og når det blåser mye produseres det mer kraft. I motsetning til vannmagasinene, der man til en viss grad kan holde vannet tilbake, så må vindkraften brukes med en gang. Den er en såkalt ikke-regulerbar energikilde.

Sol

Sol blir også en stadig viktigere energikilde i den fornybare energimiksen. I likhet med vind er sol også en ikke-regulerbar energikilde.

Prisen på gass og kull

I Store deler av Europa er gass og kull den viktigste kilden til energi. I motsetning til vindkraft og vannkraft som er gratis fornybare ressurser, så må kull- og gasskraftverkene i Europa kjøpe inn råvarene som skal til for å produsere strøm. Hvis prisene på gass eller kull stiger gir det høyere strømpriser.

Siden Norge er knyttet sammen med resten av Europas kraftmarked påvirkes vi også av prisene der.

Valutakurser

Nord Pool er en europeisk kraftbørs og opererer derfor med priser i Euro. Det vil si at valutakursen påvirker strømprisen her i Norge. Hvis den norske kronen svekkes mot euroen, så stiger strømprisene i Norge, og motsatt, dersom den norske kronen styrker seg i forhold til euroen, så blir det billigere strøm her hjemme.

Også dollarkursen har påvirkning på strømprisene, fordi kull prises i dollar.

Strømforbruk

Når det er stor etterspørsel må det produseres mer strøm.

Et eksempel er vintermånedene der prisene vanligvis er høyest. Om vinteren er det kaldt og vi har behov for å bruke mer strøm til oppvarming. Samtidig er vinteren ofte en tid der det er tørt og mindre produksjon av vannkraft. dermed øker prisen.

Hvorfor er det ulik strømpris ulike steder i landet?

Selv om vi har god tilgang på kraft i Norge så har vi utfordringer med å distribuere den.

Strømmen produseres og forbrukes ulike steder i landet, og produksjon og forbruk må kobles sammen. Det innebærer at strømmen må fraktes fra et sted til et annet gjennom strømnettet.
Dagens strømnett har ikke kapasitet nok til at strømmen kan flyte fritt i hele landet. Derfor vil forholdet mellom produksjon og forbruk av strøm i hver enkelt område være med på å gi forskjellige priser.

Tilknytning til andre strømmarkeder i andre land via utenlandskabler vil også påvirke prisen.

De fem prisområdene

I Norge har vi fem ulike prisområder

NO 1 : Østlandet
NO 2 : Sørlandet
NO 3 : Midt-Norge
NO 4 : Nord-Norge
NO 5 : Vestlandet

Prisene kan variere mye mellom de ulike prisområdene.

Også de andre nordiske landene er inndelt i prisområder, med unntak av Finland. Sverige har fire prisområder og Danmark to. 

Hva består strømregningen av?

Strømregningen er for de fleste en betydelig del av de faste månedlige utgiftene. Men kanskje har du lurt på hva det egentlig er du betaler for.

I motsetning til andre varer har prising av strøm en svært transparent modell, der det oftest er påslaget til strømleverandøren som er det som kommuniseres til kunden. Likevel utgjør påslaget bare en liten brøkdel av den totale summen du betaler for strømmen.

Kostnadsoversikt

Se hva du betaler for her

Spotpris

Spotprisen er råvareprisen på strøm. Den settes på strømbørsen Nord Pool og er lik for alle.

Avgifter

I Norge finnes flere lovpålagte avgifter. Moms er en av dem. I tillegg kommer det en egen elavgift på kjøp av energi. Elavgiften betales over nettleien, og det er nettselskapene som rapporterer og betaler videre til Skatteetaten.

I tillegg kommer Enova-avgift.

Nettleie

Nettleie betales til din lokale netteier, og er ikke automatisk inkludert i strømregningen. For å gjøre det enkelt for kundene har likevel mange strømleverandører avtaler med nettselskap om såkalt gjennomfakturering.

Gjennomfakturering vil si at man betaler nettleien sammen med strømregningen. På den måten unngår man å få to fakturaer.

Å Strøm har avtale om gjennomfakturering med alle de store netteierne i landet. Se hvilke nettselskap Å Strøm gjennomfakturerer for her.

Påslag

Dette er summen som går til strømleverandøren, og som skal dekke kundeservice og kostnader knyttet til selve strømkjøpet.

Når strømleverandørene handler strømmen på børs, betaler de for kjøpet med en gang. Kundene faktureres etterskuddsvis, ut fra sitt reelle forbruk. Det gjør at strømleverandørene blir bank for kunden i en mellomperiode frem til fakturaen betales hver måned.

Når strømprisen stiger er det også dyrere å legge ut for kjøpet. Derfor er ikke høye strømpriser noen fordel for strømleverandørene.